RETROGALLERIETs hjemmeside

Om de gamle vegger kunne fortelle......

Sentrum for begivenheter som favnet både liv og død. Ca 1930

Det første poststempel brukt på Kommunelokalets Brevhus.4-rings nummerstempel 381.Sendt fra Kristiania 26.03.1898.Dette stempelet var i bruk på Brevhuset til 26.03.1935,hvor det ble byttet ut med eget "Kronet Posthornstempel"

KIRKENÆRT: I Norge fikk vi Formannsskapsloven i 1837. Dette gav landskommunene større lokalt selvstyre ,med overføring av makt fra byene til bygda i lokale saker, Det aller første Kommunelokalet i Ringebu ,"Formannskapstugu" , og bygdedemokratiets fødestue var på plass i 1841. Her ble også bygdas første bank "Sparekassen" etablert i 1860. Huset rommet også det lokale Brevhuset fra 1898. I 1911 kom jernbanen til Ringebu. Sparekassen fulgte med på lasset da kommunelokalet ble flyttet til Kaupanger i det nye jernbanenære sentrum av bygda,ca1912.

Det gamle Brevhuset,fra 1898-1944 Stolt og viktig posthistorie i veggene. "Posten skal alltid fram"

Gamle poststempler fra Kommunehusets Poståpneri. Posthornet. (Foto: Norsk Postmuseum)

"Raukassa" Stolt posthistorie. Posten skal alltid fram! Postvesenet i Norge ble opprettet i 1647 og har i nesten 370 år fått posten fram i hver en krik og krok av vårt langstrakte land.

Det var folkeskole virksomhet," småskolen",i huset fram til 1935. Da ble både småskolen og storskolen fluttet til nytt skolehus på Gildesvollen, Fra 1936 gav Det Ærverdige Gamle Hus,i tillegg til å være Brevhus også rom for velstående faste gjester fra Hovedstaden i Frøken Korens nye kirkenære Pensjonat. Pensjonatdrift fra ca 1936 fram til ca 1966? Det var en selvfølge for Aletta Koren , prestedatter av tidligere sogneprest i bygda ,at den faste kirkekaffen ,etter søndagens gudstjeneste i Kyrkja, var et kjent og kjært innslag på Kirkenær gjennom mange år. Mange vil kalle søndagskaffen på Kirkenær det en tradisjon.

Det fortelles at også kjente kunstnere gjerne bodde og overnattet på Kirkenær, hos Frøken Aletta Koren, "Letta" blant bygdefolket. Vi kjenner til at blant annet Lillehammers bys maler, Lars Jorde,en markant skikkelse i norsk billedkunst,og hans kunstnerkone Christiane Henriette Biørn, bodde på Kirkenær pensjonatet. De var å se med sine staffelier og malesaker når de malte i nærmiljøet. Det fortelles, fra meget sikre historiske kilder i bygda, at Lars Jorde hadde rigget seg til med sitt staffeli,lerrett og malesaker ,for å ha en riktig god kunstnerisk arbeidsøkt oppe ved Halstad,- da det plutelig kom en gris løpende og rev ned alt utstyret hans. Det fortelles ikke hva som skjedde videre med maleriet ... Kunstneren malte/tegnet blant annet dette bilde fra Brandstad. (fra boka til Tor Refsum fra 1948,: Gudbransdalen og malerne) Lars Jorde ( 1865-1939) var elev av Gerhard Munthe og Harriet Backer. Han foreviget vakre Gudbrandsdalen på mange av sine bilder. Lars Jorde er også kjent for sitt vakre stemningsfulle maleri fra Skoug Gård ved Lillehammer. "Julegilde"

"Julegilde" Malt av Lars Jorde 1895-1896. Fra Nasjonalmuseeumet. "Julegilde"er kanskje et av de mest populære malerier i norsk kunst. Dette Ikke minst fordi maleriet ble mangfoldiggjort som julekort og på julehefter. Maleriet formidler en stemning mange forbinder med julen, snø og mørke utendørs, tradisjon, lys og fest innendørs.

En Kurositet er det også at en av Norges mest kjente skuespillere gjennom tidene ,Alfred Maurstad, fra tidsperioden som kalles "norsk films gullalder"(1930-1945) var innom på Kirkenær under krigen .Han er kjent fra filmene Fant (1937), Gjest Baardsen (1939) ,Tørres Snørtevold, (1940), Bastard, (1940), Trysil Knut,(1942) Alfred Maurstad var ute og luftet seg i hagen på Kirkenær ,da Per, sønnen til læreren på Gildesvollen kom forbi. Han gjorde store øyne da mannen fra kinoplakaten i Ringebu plutselig stod der,innafor gjerdet på Kirkenær, lys levende! Per kom forbi med epler han hadde hentet på Halstad i kjerra si. Og hva var mer naturlig for den veloppdragne lærersønnen enn å tilby stjerna fra kinolerettet et saftig og godt eple? Maurstad takket høflig "ja" til tilbudet.Dette er et hyggelig minne Per har tatt godt vare på gjennom et langt liv, og som vi gjerne deler.

Nye tider ,med nye krav.Huset ombygges og utvides i 1966.Blant Det gamle hus kunne da gi rom til større felleskap, i både glede og sorg. Jubilumer og markeringer av alle slag fant sted i "Stuggu" Foreninger og lag hadde sin naturlige møteplass i det gamle huset. Det fortelles at aktiviteter i huset har vært mange, fra Brigde turneringer til dansekurs og kiosk virksomhet. Det må derfor kunne sies at Kirkenær,gjennom en viktig del av bygdesamfunnets historie har tjent bygda trofast som et virkelig "Folkets Hus" Matservering ,matproduksjon og matstell har alltid vært knyttet til Kirkenær. Det går fortsatt gjetord om maten som ble servert på Stuggua i hyggelig lag!